Null forurensning: 2030-mål innen rekkevidde, men ytterligere handling trengs

Fremgang mot 2030-målene, men forurensningsnivåene er fortsatt for høye

Fremgangen mot de seks «nullforurensningsmålene» er blandet.Forurensning fra plantevernmidler, antimikrobielle stoffer og marin forsøpling avtar.Det er ikke gjort store fremskritt når det gjelder forurensning fra støy, næringsstoffer og avfall. På den annen side er den høye overholdelsesgraden når det gjelder EUs standarder for drikke- og badevannsforurensning (henholdsvis >99 % og >93 %) oppmuntrende. For 2030 kan vi nå de fleste målene dersom det settes inn ytterligere innsats.

Nåværende forurensningsnivåer er imidlertid fortsatt altfor høye: Over 10 % av for tidlige dødsfall i EU hvert år er fortsatt relatert til miljøforurensning. Dette skyldes i hovedsak luftforurensning, men også støyforurensning og eksponering for kjemikalier, som sannsynligvis er undervurdert. Forurensningen skader også det biologiske mangfoldet. Det er betydelige forskjeller mellom medlemslandene, med nivåer av for tidlig død på rundt 5–6 % i nord og 12–14 % i Sør- og Øst-Europa.

Kommisjonen har nå levert på eller overgått alle 33 av de annonserte handlingene i handlingsplanen for null forurensning fra 2021. For at de skal ha innvirkning, oppfordrer kommisjonens rapport til rask enighet og vedtakelse av lovforslagene, og forbedret implementering av de eksisterende på lokalt, nasjonalt og grenseoverskridende nivå. Verdt å merke seg er at rapporten slår fast at dersom EU implementerer alle relevante tiltak foreslått av Kommisjonen, vil antallet for tidlige dødsfall på grunn av luftforurensning falle med opptil 66 % i 2030 sammenlignet med 2005, der fordelene ved ren luft veier opp for kostnadene og fører til samlede BNP-gevinster. Rapporten peker også på viktigheten av å fremme globale initiativer og støtte tredjeland i deres innsats for å redusere forurensning.

Visepresident for den europeiske grønne avtalen, Frans Timmermans sier:

– Nok en gang viser bevisene som presenteres i dag, at fordelene ved å iverksette tiltak for ren luft, vann og jordsmonn er langt større enn investeringen. Dette er også hva innbyggerne ønsker, ettersom mer enn 80 % er bekymret for helse- og miljøproblemene som forårsakes av forurensning.

EU-kommissær for miljø, hav og fiskeri, Virginijus Sinkevičius, sier:

– I dag presenterer vi overbevisende bevis om resultatene av ambisiøse tiltak for å redusere forurensning. Rapportene viser at EUs nullforurensningsambisjon er realistisk og mulig, men bare hvis vi fremskynder vedtak av lovforslagene knyttet til forurensning og trapper opp implementeringen av EUs eksisterende forurensningslover. Jeg håper også at dagens rapporter vil bidra til å overbevise våre globale partnere om å bli enige om like ambisiøse mål i sammenheng med de kommende COP15-forhandlingene om biologisk mangfold.

Administrerende direktør for Det europeiske miljøbyrået, Hans Bruyninckx, legger til:

EEAs første nullforurensningsovervåkingsrapport viser at Europa gjør fremskritt med å redusere og forhindre forurensning på nøkkelområder som luft, badevann og drikkevann, og bruker mindre farlige plantevernmidler. Men for å levere på 2050-visjonen vår trenger vi fremskritt i å redusere overmål av næringsstoffer i miljøet og helseeffektene av støy og kjemikalier, og identifisere nye problemer tidligere.

EØS-overvåkingsvurderingen viser et blandet bilde

• Gode fremskritt med å redusere helseeffektene av luftforurensning er oppnådd, med en nedgang på 45 % i for tidlig død siden 2005. Hvis denne tidligere trenden fortsetter, vil EU være på vei til å nå målet om en reduksjon på 55 %.
• Landarealet som er negativt påvirket av luftforurensning, har falt med 12 % siden 2005. Hvis denne tidligere trenden fortsetter, vil EU ikke å nå målet om en reduksjon på 25 %.
• Lite fremskritt er gjort med å redusere tap av næringsstoffer siden referanseperioden 2012–2015. På bakgrunn av den begrensede fremgangen til dags dato, er ikke EU på vei til å nå målet om 50 % reduksjon.
• Bruken av og risikoen med sprøytemidler har falt med 14 % siden referanseperioden 2015–2017, mens bruken av mer farlige sprøytemidler har falt med 26 %. Basert på denne nylige trenden er EU på vei til å nå målet om å kutte bruken av og risikoen for sprøytemidler og bruken av de mer farlige sprøytemidlene med 50 %.
• Salget av veterinære antimikrobielle midler har falt med 18 % siden 2018. Hvis denne tidligere trenden fortsetter, vil EU være på vei til å nå målet om en reduksjon på 50 %.
• Det var ingen signifikant reduksjon i andelen personer som ble påvirket av transportstøy mellom 2012 og 2017. Uten indikasjoner på at støynivået er gått betydelig ned siden den gang, er det usannsynlig at EU vil nå målet om å redusere andelen personer som er kronisk forstyrret av transportstøy med 30 %.
• Foreløpig analyse tyder på at mengden plastforsøpling til sjøs er gått ned de siste årene. Selv om dette er oppmuntrende, er det nødvendig med konsistente og omfattende data fra hele EU for å vurdere fremskritt mot målene om å redusere plastforsøpling til havs med 50 % og redusere utslipp av mikroplast til miljøet med 30 %.
• Den totale avfallsproduksjonen har sakte økt mellom 2010 og 2018, med et kraftig fall i 2020 relatert til pandemien. Generering av kommunalt restavfall (avfall som ikke resirkuleres eller gjenbrukes) har vært stabil siden 2016. Hvis disse avfallsstrømmene ikke avtar vesentlig i årene som kommer, vil ikke EU nå målene om å redusere den totale avfallsproduksjonen betydelig og å redusere det kommunale restavfallet med 50 %.

Bakgrunn

Dagens rapport fra EU-kommisjonen støttes av en grundig analyse fra Det europeiske miljøbyrået for overvåkingsdelen, og omfatter et bidrag fra Joint Research Centre for delen om fremtidsutsikter. Den nettbaserte vurderingen av overvåkingen av nullforurensingsmålet, som er utarbeidet av Det europeiske miljøbyrået, gir en tverrgående vurdering av forurensning med fokus på temaene produksjon og forbruk, helse og økosystemer.

Forurensning er den største miljøårsaken til flere psykiske og fysiske sykdommer, og til for tidlig død, spesielt blant barn, personer med visse medisinske tilstander og eldre. Forurensning er også en av de fem viktigste truslene mot det biologiske mangfoldet.

Under handlingsplanen for null forurensning lanserte kommisjonen ni flaggskip og 33 dedikerte tiltak for å forhindre og redusere forurensning, senest nullforurensningspakken for renere luft og vann.

Alle rapporter vil bli diskutert på den kommende interessentkonferansen Zero Pollution den 14. desember 2022.

Overvåkingen og utsiktsvurderingen fungerer som en referanse for fremtidige gjennomganger av fremdriften som EEA vil gjennomføre; den neste er planlagt til 2024, for å støtte EU-kommisjonen og medlemslandene i å nå målene. Den vil også informere fremtidig politikk som er utformet for å støtte nullforurensningsambisjonen – å redusere forurensning i så stor grad at det ikke lenger utgjør en risiko for menneskers helse og miljøet innen 2050.

For information

• The European Commission's Zero Pollution Monitoring and Outlook Report
• Third Clean Air Outlook Report and underpinning study
• EEA Zero pollution monitoring assessment
• JRC Zero pollution outlook 2022 and news
• RTD report ‘Horizon projects supporting the zero pollution action plan'.
• Zero Pollution Action Plan website
• Zero Pollution package of 26 October 2022 (IP 22 6278)
• Zero Pollution Stakeholder Conference including registration
• Eurobarometer: “Attitudes of Europeans towards Air Quality”