Gjør noe for planeten vår, skriv bare ut denne siden hvis det er nødvendig. Selv en liten handling kan gjøre en enorm forskjell når millioner av mennesker gjør den!
Innen alt fra politikken til akademiske kretser har verden snakket om global kriser: en helsekrise, en økonomisk og finansiell krise, en klimakrise og en naturkrise. Til syvende og sist er de alle symptomer på det samme problemet: det uholdbare nivået vårt av produksjon og forbruk. Covid-19-sjokket har for alvor avdekket den systemiske skjørheten av den globale økonomien og verdenssamfunnet, med alle sine ulikheter.
Det europeiske miljøbyrået (EEA) leverer ikke bare pålitelig informasjon om miljøet og klimaet vårt, det arbeider også for å forbedre sin egen miljøprestasjon som organisasjon. Vi intervjuet Melanie Sporer som koordinerer dette arbeidet i EEA gjennom EUs ordning for miljøstyring og miljørevisjon (EMAS).
Vi vet at plastforurensning og plastavfall er et stort miljøproblem. I de senere årene har det kommet nye plastprodukter på markedet som påstås å være bedre for miljøet. I en orientering som nylig ble publisert, vurderer Det europeiske miljøbyrået (EEA) miljøavtrykket ved disse produktene. For å finne ut mer, satte vi oss ned med Almut Reichel, som er ekspert på bærekraftig ressursbruk og avfall hos EEA.
Plastavfall er et enormt – og voksende – problem. Men hva gjør EU med dette? Ioannis Bakas, som er ekspert på avfallsforebygging i Det europeiske miljøbyrået (EEA), gir en kort oversikt over innholdet i EEA-rapporten om forebygging av plastavfall i Europa, som ble publisert tidligere denne måneden.
For de fleste av oss er forestillingen om en sirkulær økonomi et abstrakt og kanskje også fjernt begrep. Selv om det «grønne skiftet» er blitt et stadig mer populært tema verden over, er det mange som ikke er helt bevisst ennå på hvilke betydelige endringer i levemåten vår som vil kreves for at vi skal kunne sikre vår langsiktige velferd og en bærekraftig fremtid.
I Paris i desember i fjor satte verden seg et ambisiøst mål, nemlig å begrense den globale gjennomsnittlige temperaturøkningen til godt under 2 grader, og helst til 1,5 grader over førindustrielt nivå. På G20-toppmøtet tidligere denne måneden kunngjorde Kina og USA at de formelt sluttet seg til Paris-avtalen. Dette er et stort skritt framover i den internasjonale innsatsen for å redusere klimagassutslippene og begrense den globale oppvarmingen. Likevel er ikke forpliktelsene om utslippskutt avtalestatene har inngått, nok til å nå dette ambisiøse målet.
Fremtiden ser lys ut for fornybare energikilder, som spiller en stadig viktigere rolle i Europas forsøk på å redusere sin avhengighet av fossilt brensel. Vi diskuterte mulighetene og utfordringene for ren energi med Mihai Tomescu, en av Miljøbyråets energieksperter.
Vår nåværende ressursbruk er ikke bærekraftig og legger press på planeten vår. Vi må legge til rette for en overgang mot en sirkulær, grønn økonomi ved å ta et steg videre fra retningslinjer for avfall og fokusere på økologisk design, innovasjon og investeringer. Forskning kan ikke bare skape innovasjon innen produksjon, men også innen forretningsmodeller og finansmekanismer.
I august i år har mer enn 190 land oppnådd enighet om FNs 2030-agenda om bærekraftig utvikling. Og senere denne måneden vil statsoverhoder vedta denne agendaen sammen med målsetningene og målene for bærekraftig utvikling i New York. I motsetning til forgjengerne, er målsetningene for bærekraftig utvikling (SDG-er) både for u- og i-land, og fokuserer på et bredere spekter av emner for bærekraftig utvikling. Mange av de 17 SDG-ene inkluderer elementer angående miljø, ressursbruk og klimaendring.
For å produsere tilstrekkelige mengder mat er Europa avhengig av et intensivt landbruk, og dette påvirker både helsen vår og miljøet. Er det mulig for Europa å finne en mer miljøvennlig måte å produsere mat på? Vi stilte spørsmålet til Ybele Hoogeveen, som leder en gruppe ved Det europeiske miljøbyrået som arbeider med konsekvensene av ressursbruk for miljøet og menneskers velferd.
Økonomien i Europa er fortsatt påvirket av finanskrisen som begynte i 2008. Arbeidsløshet og lønnskutt har berørt millioner av mennesker. Er det da riktig å snakke om miljø i en tid der nyutdannede ikke klarer å finne seg arbeid i en av de rikeste delene av verden? EUs nye miljøhandlingsprogram gjør nettopp dette, men ikke bare dette. Det identifiserer også miljøet som en integrert og uatskillelig del av vår helse og økonomi.
Vi lever i en verden i kontinuerlig forandring. Hvordan kan vi styre endringene slik at vi oppnår global bærekraftig utvikling innen 2050? Hvordan skal vi klare å finne balansen mellom økonomi og miljø, mellom kort sikt og lang sikt? Svaret ligger i at vi må håndtere overgangsprosessen uten å kjøre oss fast i systemer som ikke er bærekraftige.
Vi trenger mat, og vi trenger rent ferskvann for å kunne produsere maten vår. Med økende etterspørsel fra menneskelige aktiviteter på den ene siden og klimaendringer på den andre, er det mange regioner, spesielt i sør, som har problemer med å skaffe nok ferskvann til å møte behovene. Hvordan kan vi fortsette å dyrke mat uten å tappe naturen for rent vann? Mer effektiv bruk av vann i landbruket vil være en viktig bidragsyter.
Avfall uten grenser: Zhang Guofu (35) tjener EUR 700 i måneden, som er en høy inntekt i Kinas provinser, på å sortere avfall som bl.a. omfatter handleposer fra en britisk supermarkedkjede og engelskspråklige DVDer. Sannheten er at avfall som kastes i et søppelspann i London, lett kan ende opp 8 000 km borte på et gjenvinningsanlegg ved Perleflodens delta.
For references, please go to https://eea.europa.eu./no/themes/waste/articles/articles_topic or scan the QR code.
PDF generated on 23.12.2024 - 12:15
Engineered by: EEA Web Team
Software updated on 26 September 2023 08:13 from version 23.8.18
Software version: EEA Plone KGS 23.9.14
Dokumenter handlinger
Del med andre