All official European Union website addresses are in the europa.eu domain.
See all EU institutions and bodiesGjør noe for planeten vår, skriv bare ut denne siden hvis det er nødvendig. Selv en liten handling kan gjøre en enorm forskjell når millioner av mennesker gjør den!
Article
Covid-19-pandemien har forårsaket over en halv million dødsfall i EU siden den startet, og den er ikke over. Takket være omfattende vaksinasjonsprogrammer og økende flokkimmunitet, ble pandemien bremset og folks helse bedre beskyttet; mer enn 1 000 000 nye tilfeller ble imidlertid registrert bare den siste uken. Når vinteren og influensasesongen nærmer seg, kan vi møte andre varianter og en smitteøkning.
Pandemien var en av utløserne av økonomisk usikkerhet og sårbarhet, noe som la press på offentlige finanser og førte til en politisk omprioritering. Situasjonen ble ytterligere forverret av krigen i Ukraina, noe som skapte enorm menneskelig lidelse for folket, men også bidro til økonomiske problemer. I slutten av august ble den årlige inflasjonsraten i euroområdet estimert til 9,1 %. Økningen i energiprisene, som er en del av den samlede inflasjonsberegningen, var over 38 %. Denne høye inflasjonen forventes å bringe med seg en stagnasjon i den økonomiske veksten, som hadde vært på opptur etter pandemien. Inntektene har ikke holdt tritt med inflasjonen, noe som vil fortsette å tære på kjøpekraften i Europa og verden over.
I løpet av sommeren var det klimakrisen som dominerte overskriftene. Vitenskapen har i flere tiår sendt sterke signaler om at klimaet vårt er i endring og at det vil påvirke alle aspekter av livene våre. For millioner av europeere har klimaendringer sluttet å være et hypotetisk scenario for potensielle konsekvenser i fremtiden – i sommer ble de en daglig realitet. Store deler av Europa ble rammet av intense hetebølger, som mange steder passerte 40 °C.
Gjennomsnittstemperaturene i Europa denne sommeren var de høyeste som noensinne er registrert. Den ekstreme varmen førte også til økt tørkerisiko. August 2022 var generelt mye tørrere enn vanlig i store deler av Vest- og deler av Øst-Europa. Mange deler av Europa har faktisk allerede hatt mindre gjennomsnittlig nedbør i flere år på rad. Over størsteparten av Skandinavia og deler av Sør- og Sørøst-Europa var sommeren imidlertid våtere enn vanlig. Denne klimausikkerheten og volatiliteten endret imidlertid ikke det faktum at nesten to tredjedeler av Europa var truet av tørke ved slutten av august 2022 – sannsynligvis «den verste på minst 500 år» – ifølge en fersk vurdering fra Det felles forskningssenter (Joint Research Centre) til Europakommisjonen.
Ekstrem varme og redusert jordfuktighet øker risikoen for skogbranner. Hittil i år har rekordhøye 700 000 hektar blitt brent i skogbranner i EU. I følge Det europeiske informasjonssystemet for skogbrann (EFFIS ) er Spania så langt hardest rammet med mer enn 283 000 hektar brent (tilsvarer et område litt større enn Luxembourg), etterfulgt av Romania (150 735 hektar), Portugal (86 631 hektar), Frankrike (62 102 hektar) og Italia (42 835 hektar).
Disse klimapåvirkningene vises på bakgrunn av en bredere biologisk mangfoldskrise, forårsaket av overutnyttelse, økosystemforringelse, forurensning og som stadig forverres av klimaendringer. Fra land- til marine habitater, mange økosystemer er i fare og mange arter er truet av utryddelse. Miljøforringelse påvirker vår helse og velvære samt vår evne til å håndtere klimaendringer.
Disse krisene er globale og sammenkoblede. De er konsekvensene av uforsvarlige produksjonssystemer og forbruk i en globalisert økonomi. Mer enn 6,5 millioner har mistet livet som følge av Covid-19 så langt. Det indiske subkontinent ble rammet av ekstrem varme i sommer. En tredjedel av Pakistan er oversvømmet. Ekstreme globale temperaturer utløste en rask smelting av isbreer i Himalaya og de resulterende flommene har fordrevet 32 millioner pakistanere, som har et presserende behov for husly, mat og medisiner. Omfanget av ødeleggelsene i Pakistan, alvorlighetsgraden av tyfonen i Sør-Korea eller de pågående skogbrannene og tørken i California oversteg anslagene.
Konsekvensene av flommen i Pakistan vil merkes over hele kloden. Pakistan er en stor produsent og forbruker av ris – en av hovedvarene på det globale matmarkedet, som allerede er under press på grunn av krigen i Ukraina. Matvarepriser og markeder er volatile og står overfor potensielle forstyrrelser i forsyningskjedene. Tørkeperioder i Europa vil sannsynligvis påvirke prisene ytterligere og forverre levekostnadskrisen.
Krigen i Ukraina har også drevet millioner på flukt, forårsaket tap av menneskeliv, miljøforurensning og ødeleggelse av viktig infrastruktur. Det er en humanitær krise som vil ta flere år, om ikke tiår, å komme seg fra. Krigen utløste også økonomiske kriser og energikriser i Europa. Som svar på Russlands aggresjon innførte EU økonomiske sanksjoner mot Russland, og begynte å stille spørsmål ved import av fossilt brensel fra Russland.
For mange EU-medlemsstater har Russland vært hovedleverandøren av energi, men Europakommisjonen og medlemsstatene prøver nå å redusere denne avhengigheten. I begynnelsen av september kuttet Russland all gassleveranse gjennom rørledningen North Stream 1, som før krigen sto for nesten 40 % av naturgassimporten i EU.
Den nåværende energikrisen i Europa er todelt: Energiprisene har steget dramatisk og Europa står nå overfor en begrenset forsyning i de kommende vintermånedene. Mange land i Europa har begynt å sette i gang hastetiltak for å redusere forbruket, sikre energisikkerheten og forhindre energisløsing, samt begrense konsekvensene av stigende energipriser på husstander.
Denne situasjonen med mange kriser på en gang, er en kompleks og utfordrende problematikk vi ikke har sett før. Som i alle kriser, vil noen land og lokalsamfunn bli mer berørt enn andre. Mange husstander i Europa og over hele kloden er bekymret for deres evne til å dekke grunnleggende behov som mat og oppvarming. Vi er sårbare.
Våre naturlige systemer, helse og økonomi er også sårbare. De fleste globale kriser peker på én enkelt årsak: uforsvarlig bruk av planetens ressurser.
EU og andre har pekt hvordan vi kan håndtere denne underliggende årsaken gjennom klima- og miljøtiltak.
Med EUs grønne vekststrategi «Green Deal» har EU satt ambisiøse mål for å håndtere årsakene til disse krisene – transformere energisystemene våre, redusere vår avhengighet av fossilt brensel, investere i rene, fornybare energikilder, gjenopprette naturen, styrke en sirkulær økonomi – samtidig som en rettferdig overgang sikres slik vi støtter de mest berørte.
Den nødvendige overgangen vil ikke være lett. Den vil ta tid og penger. I lys av de mange krisene som påvirker oss, enten det er energimangel, ekstreme værhendelser eller tiltagende inflasjon, har vi ikke noe annet valg enn å handle, raskere og mer kraftfullt. Alle våre handlinger, beslutninger og retningslinjer bør strebe etter å levere en bærekraftig fremtid. Passivitet er stadig mer uansvarlig, dyrere enn handling og etisk uakseptabelt.
De miljømessige, økonomiske og sosiale sårbarhetene og konsekvensene av vår nåværende økonomiske modell har blitt grundig gransket og dokumentert. Vitenskapelige modeller og analyser ga oss klare forestillinger om hvor vi er på vei – i noen tilfeller for flere tiår siden. Det vi er vitne til er verken uventet eller eksepsjonelt. Vi har nå kommet til et punkt hvor det ikke lenger handler om å prøve å spå fremtiden, men om å bruke all tilgjengelig kunnskap til å forme den i en fundamentalt bærekraftig retning.
Hans Bruyninckx
Administrerende direktør for Det europeiske miljøbyrået
Lederartikkel publisert i EEAs nyhetsbrev, september 2022
For references, please go to https://eea.europa.eu./no/articles/sommer-2022-a-leve-med or scan the QR code.
PDF generated on 23.11.2024 - 01:53
Engineered by: EEA Web Team
Software updated on 26 September 2023 08:13 from version 23.8.18
Software version: EEA Plone KGS 23.9.14
Dokumenter handlinger
Del med andre