Infografikk

Infografikk — 11.03.2015

Våre infographics gi visuelle presentasjoner av saker som berører Europas miljø.

Hvordan henger miljø og helse og velferd sammen? — 12.03.2015

Naturressursene er det vår produksjon og vårt forbruk bygger på, de skaper velstand og arbeidsplasser, og bidrar til vår livskvalitet og velferd. Men vårt høye ressursforbruk undergraver økosystemets evne til å sørge for oss i framtiden.

Hvordan kan vi gjøre økonomien vår sirkulær og ressurseffektiv? — 11.03.2015

I dag bruker vi mer ressurser enn jordkloden på noe gitt tidspunkt kan produsere. Vi må redusere mengdene avfall vi produserer og materialene vi utvinner.

Hvordan påvirkes miljøet av maten vi kjøper, spiser og ikke spiser? — 12.03.2015

Før maten kommer fram til tallerkenen, må den produseres, foredles, pakkes, transporteres og distribueres. Hvert trinn forbruker ressurser og produserer mer avfall og forurensning.

Hva er kildene til matavfall i Europa? — 12.03.2015

Rundt en tredel av all mat som produseres i verden, kastes eller går til spille. Matavfall representerer en alvorlig sløsing med andre ressurser som areal, vann, energi og arbeidskraft.

Europas avfallsstrømmer — 12.03.2015

Totalt produserte EU-28 og Norge rundt 2 500 millioner tonn avfall i 2010. Her er en oversikt over hvor avfallet kom fra og hva det besto av.

Hvor mye av det kommunale avfallet blir resirkulert? — 12.03.2015

Mye av avfallet vi kaster, kan resirkuleres. Resirkulering kommer miljøet til gode ved at mengden avfall på fyllplasser reduseres, og ved at avfall brukes som råstoff til nye produkter. Resirkulering kan også oppmuntre til innovasjon og skape arbeidsplasser.

Hvordan kan vi redusere avfallsproduksjonen og utnytte avfallet bedre? — 12.03.2015

Den beste måten å redusere miljøvirkningene av avfall på, er å forebygge det fra starten av. Mye av det vi kaster, kan også gjenbrukes, mens annet kan resirkuleres og bli til nytt råstoff.

Hva skyldes forsøplingen av havet, og hva kan det føre til? — 12.03.2015

Stadig større mengder søppel ender opp i verdenshavene. Det skader økosystemene, dreper dyreliv og setter menneskenes helse på spill. Løsningen ligger i avfallsforebygging og bedre avfallshåndtering på land.

Europas klima endrer seg — 15.10.2015

Et klima i endring vil påvirke nærmest alle sider ved livet. Mer intenst og hyppigere regn i mange deler av Europa vil bety hyppigere og alvorligere flomhendelser. Andre steder i Europa, også Sør-Europa, vil høyere temperaturer og mindre nedbør kunne skape tørke i mange områder.

Er vi forberedt på klimaendringene? — 15.10.2015

Klimaendringene medfører konsekvenser for menneskelig helse, for økosystemene og for økonomien, og disse konsekvensene vil blir enda mer alvorlige i de kommende tiårene. Hvis vi ikke gjør noe med dem nå, kan de koste oss veldig dyrt, både i form av dårlig helse, skadevirkninger på økosystemene og skader på eiendom og infrastruktur.

Klimaendringene og havet — 15.10.2015

Klimaendringene fører til oppvarming av havene, forsuring av havmiljøet og endrede nedbørsmønstre. Denne kombinasjonen av faktorer forverrer ofte konsekvensene av andre menneskelige faktorer som påvirker havene og fører til tap av marint biologisk mangfold.

Klimaendringene og landbruket — 15.10.2015

Landbruket både bidrar til klimaendringene og påvirkes av klimaendringene. EU må redusere utslippene av klimagasser fra landbruket og tilpasse sitt system for matvareproduksjon for å håndtere klimaendringene. Med en økende global etterspørsel og konkurranse om ressursene må EUs matproduksjon og matforbruk ses i et bredere perspektiv der landbruk, energi og matvaresikkerhet ses i sammenheng.

Jordbunnen og klimaendringene — 15.10.2015

Jordbunnen er et viktig — ofte oversett — element i klimasystemet. Den er det nest største karbonlageret, eller “sluket”, etter havet. Å gjenoppbygge økosystemene på land og bruke arealene i byer og landdistrikter på en bærekraftig måte kan bidra til at vi kan redusere og tilpasse oss klimaendringene.

Begrensning av klimaendringene — 15.10.2015

EUs innsats for å redusere utslippene av klimagasser virker. Faktisk forventes det at EU kommer til å klare å oppnå sitt ensidig fastsatte mål om 20 prosent utslippskutt (sammenlignet med 1990) før den omforente fristen i 2020. EU har videre til hensikt å redusere sine innenlandske utslipp med minst 40 prosent innen 2030 og avkarbonisere økonomien ytterligere innen 2050. EU står nå for ca. 10 prosent av de globale utslippene av klimagasser.

Drivstofftyper og klimagassutslipp — 09.11.2016

Etterspørselen etter transport er nært forbundet med økonomisk aktivitet: I perioder med vekst øker den økonomisk aktiviteten, noe som medfører at flere varer blir transportert og flere mennesker reiser. Konsekvensene av transport for menneskers helse, miljøet og klimaendringene er tett knyttet til valg av drivstoff. Rene drivstofftyper som elektrisk kraft er allerede tilgjengelig og kan utgjøre et reelt alternativ til bensin og diesel. Reiselengden spiller en viktig rolle i vurderingen av en drivstofftypes egnethet.

Kjøretøyutslipp og -effektivitet — 09.11.2016

Veitransport basert på bruk av fossilt brensel er den viktigste kilden til transportrelatert luftforurensning. Hvert kjøretøy slipper ut forurensende stoffer fra en rekke kilder.

Eksponering for luftforurensning i byer — 09.11.2016

Mange europeere eksponeres for skadelige nivåer av luftforurensning. Opptil 30 % av Europas byboere blir eksponert for nivåer av luftforurensning som overskrider EUs luftkvalitetsstandarder. Og om lag 98 % av Europas byboere blir eksponert for nivåer av luftforurensende stoffer som etter WHOs strengere retningslinjer anses å være skadelige for helsen.

Støyforurensning i Europa — 09.11.2016

Støyforurensning er et økende miljøproblem som har sitt utspring i en rekke ulike kilder. Støyforurensning kan ha en negativ innvirkning på eksponerte menneskelige befolkninger, helse- og distribusjonseffekter i dyre- og plantelivet og svekket skolebarns læringsevne hos barn i skolealder.

EU-mål for reduksjon av klimagassutslipp — 09.11.2016

EU har satt seg en rekke mål for å redusere miljøbelastningen ved transport i Europa, herunder utslipp av klimagasser. Målene for transportsektoren inngår i EUs overordnede mål om å redusere klimagassutslippene med 80–95 % innen 2050.

Temperaturinversjon gjør at forurenset luft blir «fanget» på bakkenivå — 09.11.2016

Forurensningsepisoder har større sannsynlighet for å forekomme i forbindelse med temperaturinversjon. I perioder med langvarige høytrykk i vintermånedene blir bakken varmet opp av solstrålingen. Om natten gjør mangelen på skydekke at varmen forsvinner raskt fra bakken, og luften som er i kontakt med bakken blir kaldere. Den varme luften stiger og legger seg som et lokk som sørger for at den kalde luften blir værende på bakkenivået. Forurensningen, inkludert den som stammer fra veitrafikk, blir også fanget, slik at luftlaget nærmest bakken blir mer og mer forurenset. Dette fortsetter helt til værforholdene endrer seg.