Om avfall og materialressurser

Denne nettsiden har begrenset funksjonalitet med javascript avstengt. Vennligst kontroller at JavaScript er aktivert i nettleseren din.

Side Sist endret 03.06.2016

Topics: Ressurseffektivitet og avfall

Europeisk økonomi er basert på et høyt ressursforbruk. Dette omfatter råvarer (f.eks. metaller, industrimineraler og tre), energi og areal. De viktigste drivkreftene bak Europas ressursforbruk er økonomisk vekst, teknologiske utviklinger og endrede forbruks- og produksjonsmønstre. Om lag en tredjedel av ressursene som brukes, ender opp som avfall og utslipp. Hvert år produseres det rundt fire tonn avfall pr. innbygger i EEAs medlemsland. Hver europeer kaster i gjennomsnitt 520 kg husholdningsavfall i året, og mengdene forventes å øke.

Ressurseffektivitet og avfall

Menu

I EU-15 har materialbruken endret seg lite i løpet av de to siste tiårene. Den ligger fortsatt på om lag 15–16 tonn pr. innbygger årlig. Dette tallet varierer imidlertid betydelig fra land til land, fra om lag 12 tonn pr. innbygger i Italia til 38 tonn pr. innbygger i Finland. Byggematerialer utgjør den største andelen her, etterfulgt av fossile brensler og biomasse. Ressurseffektiviteten er flere ganger høyere i EU-15 enn i EUs nye medlemsstater eller landene i Sørøst-Europa. Framskrivninger for 2020 tilsier at ressursbruken i EU vil fortsette å øke.

Ressursbruken øker også i andre deler av verden. Dette skyldes delvis økt forbruk av varer og tjenester i Europa, ofte basert på ressurser utvunnet i disse områdene.

EU har som mål å ”forbedre ressurseffektiviteten for å redusere den totale bruken av ikke-fornybare naturressurser og miljøkonsekvensene som skyldes bruken av råvarer, og dermed bruke fornybare naturressurser i et tempo som ikke overskrider ressursenes regenerasjonsevne” (oppdatert utgave av EUs strategi for bærekraftig utvikling, 2006).

Europas høye ressursforbruk belaster miljøet både i Europa og i andre deler av verden. Disse belastningene omfatter utarming av ikke-fornybare ressurser, intensiv bruk av fornybare ressurser, transport, høye utslipp til vann, luft og jord fra bergverksdrift samt produksjon, forbruk og avfallsproduksjon. Det er allment anerkjent at det går en fysisk grense for hvor mye ressursbruken kan fortsette å vokse. Boliger, matvarer og mobilitet står for den største delen av ressursbruken og miljøbelastningene.

Avfallsdeponering kan føre til en rekke helse- og miljøeffekter, inkludert utslipp til luft, overflatevann og grunnvann, avhengig av hvordan avfallet håndteres. Avfall representerer også et tap av naturressurser (f.eks. metaller eller andre resirkulerbare materialer som avfallet inneholder, eller avfallets potensial som energikilde). Fornuftig avfallshåndtering kan derfor beskytte folkehelsen og kvaliteten på miljøet, samtidig som det bidrar til å bevare naturressurser.

De største avfallsstrømmene i Europa stammer fra bygge- og rivningsbransjen, sammen med produksjonsaktiviteter. Størstedelen av det kommunale avfallet i EU sendes fortsatt til fyllpasser (45 %). Men mer og mer kommunalt avfall resirkuleres eller komposteres (37 %) eller forbrennes med energigjenvinning (18 %).