Om arealbruk

Landbruk, skogbruk, transport og boliger bruker arealer og endrer arealenes naturlige tilstand og funksjoner. Mange miljøproblemer har sitt utspring i arealbruken. Det fører til klimaendringer, tap av biologisk mangfold og forurensning av vann, jordbunn og luft. Konsekvensene kan være direkte, f.eks. ødeleggelsen av naturlige habitater og landskaper, eller indirekte, som f.eks. jordforsegling og avskoging, som øker risikoen for flom. Klimaendringer fører blant annet til forørkning, endringer i arealdekke og kortvarige, intense flommer.

I lys av at 75 % av befolkningen i Europa bor i byer, er problemstillinger knyttet til arealbruk for tiden av stor betydning. Forvaltningen av jordbruksareal og alle dets funksjoner – matvareproduksjon, naturvern, fritid og boliger – er imidlertid like viktig. Det økte arealbeslaget til urbanisering skjer primært på bekostning av jordbruksland. I perioden 1990–2000 var 48 % av alle områder som ble omdannet til kunstige arealer, dyrkbar mark eller fulldyrket mark, mens 36 % var beitemark eller annen innmark. Veksten i transport har ført til en økning i arealbeslag som skyldes transportinfrastruktur.

Fjell og høyland, Europas vanntanker, er i ferd med å bli forlatt av tradisjonelle brukere som gjetere, for å bli erstattet av skiløpere. Skogforvaltningen har vært tvunget til å tilpasse seg den globale etterspørselen etter tømmerproduksjon.

Kystområder forvandles til menneskeskapte kunstige overflater i et enda raskere tempo. Befolkningsstørrelsen langs Europas kystområder øker hele tiden, noen ganger raskere enn i innlandsområder. Turisme ser ut til å være den viktigste maritime aktiviteten, spesielt i landene i sør, men også i landene rundt Østersjøen, som Polen og Finland. Denne aktiviteten har svært store romlige og sesongmessige konsekvenser, og turiststrømmene påvirker hele Europa.

Kystområder urbaniseres med økende hastighet. Befolkningstettheten i kystregionene er i gjennomsnitt 10 % høyere enn i innlandet. Naturområdene på kysten omdannes til kunstige overflater i enda raskere takt enn økningen i befolkningstetthet. Boliger (i mange områder hovedsakelig ferieboliger), tjenester, rekreasjon og transportinfrastruktur er de viktigste årsakene.

Les mer om trender i Europas arealbruk.