Dobris-rapporten - En oversikt

Miljøbelastninger

Denne nettsiden har begrenset funksjonalitet med javascript avstengt. Vennligst kontroller at JavaScript er aktivert i nettleseren din.

Side Sist endret 19.04.2016

5 min read

Det europeiske miljøbyrået

Menu

MILJØBELASTNINGER

I denne delen gjennomgås de faktorer som påvirker miljøet i Europa, med fokus på de miljøbelastninger som kan tilbakeføres til menneskelige aktiviteter.

12 Befolkning, produksjon og forbruk

Gjennomgår det komplekse forholdet mellom mennesker, ressurser og utvikling - et forhold som fremdeles ikke er helt forstått - i et forsøk på å avklare de enkelte spørsmål. Kapitlet konkluderer med å understreke betydningen av å vurdere miljøimplikasjonene ved langsiktige økonomiske planer og utviklingsprogrammer.

Population density, 1989

12,8 % av verdens befolkning lever i Europa. Denne andelen er synkende pga. reduserte fødselstall i de fleste europeiske land.

Veid levestandard varierer med en faktor på over 1 til 4 mellom Øst- og Vest-Europa.

De fleste landene i Sentral- og Øst-Europa er avhengige av matvareimport, og landene i Vest-Europa importerer store mengder dyrefôr.

		Kull	Olje	Gass	Kjernekraft	Vannkraft	Annet
Verden	1970	31.7	46.8	18.8	0.9	1.7
Verden	1990	28.5	40.5	22.2	6.3	2.5
Vest-Europa	1970	27.6	60.3	6.3	1.2	3.0	1.6
Vest-Europa	1990	19.3	44.0	16.6	14.4	3.0	2.7
Øst-Europa	1970	60.1	23.3	13.1		1.0	2.4
Øst-Europa	1990	48.4	24.2	20.1	4.5	1.1	1.6
Tidl. Sovjetunionen	1970	36.8	34.8	22.3	0.2	1.6	4.3
Tidl. Sovjetunionen	1990	21.0	30.0	42.0	4.0	1.6	1.3

Verdens og Europas primære energiforbruk i årene 1970-90 (tonn oljeekvivalenter, %)

13 Utnyttelse av naturressursene

Gjennomgår forskjellene mellom fornybare ressurser (vann, skog og landbruksproduksjon) og ikke-fornybare ressurser (fossilt brensel og malm). Internasjonal handel og økende innbyrdes avhengighet nasjonene imellom har gjort en bærekraftig forvaltning av disse ressursene til et globalt spørsmål. Kapitlet fokuserer på større endringer i Europas utnyttelse av ressursene og gjennomgår de statistikker som brukes for å overvåke ressursutnyttelsen.

Europa disponerer 8 % av verdens fornybare ferskvannsressurser men står for 15 % av forbruket.

Skogsarealet i Europa (utenom tidligere Sovjetunionen) var 1,9 millioner hektar større i 1990 enn i 1981. Likevel skaper luftforurensning og ukontrollert hogst (Den russiske føderasjon) skader på skogen og avgang av skogsareal.

Europa har utvunnet det meste av sine høykvalitets mineralressurser og er nå sterkt avhengig av import, særlig fra Afrika.

14 Utslipp

Gir en oversikt over utslipp til luft og vann i Europa, med fysikalsk-kjemiske egenskaper, omfang, spredningsveier og nedfall. Oversikten over utslipp fra store luftforurensningskilder i europeiske land er basert på data innrapportert til UNECE og eventuelt CORINAIR 1990. Analysene av utslipp til vann er basert på de begrensede kvantitative opplysninger som var tilgjengelig og setter søkelyset på landbruksavrenning og avløpsvann. Med et par eksempler illustreres industriens andel i forurensningen av det akvatiske miljø. Eksisterende utslippsregistreringer i europeiske land gjennomgås - de understreker behovet for integrerte metoder for innsamling av data om avfall og utslipp til de ulike medier samt behovet for å harmonisere metodene for utslippsregistrering på europeisk plan.

Europa står for 20-30 % av de samlede utslipp av CO₂, SO₂, VOC og NO_x.

I tett befolkede områder stammer omkring halvparten av alt fosfor i overflatevann fra kloakkutslipp.

Utslipp av svoveldioksid

15 Avfall

Analyserer tendenser i Europas avfallsproduksjon og vurderer potensielle helse- og miljøfarer forbundet med dagens avfallshåndtering. Bevegelsesmønstrene for farlig avfall over landegrensene i Europa gjennomgås. Mulighetene for avfallsminimering og materialgjenvinning i integrerte prosesser beskrives for en rekke avfallsstrømmer. Vurderingen er basert på oppdatert informasjon fra en undersøkelse gjennomført av OECD og Eurostat i fellesskap samt ulike miljøtilstandsrapporter. Avfallsstatistikkenes begrensede omfang, kvalitet og sammenlignbarhet understreker nødvendigheten av å harmonisere systemene for avfallsklassifisering på europeisk plan.

Sammensetning av kommunalt avfall, 1990

Gjennomsnittlig produserer Europas innbyggere 350 kg avfall hver per år.

En stadig større del av industriavfallet betraktes som farlig.

Anstrengelsene for å redusere avfallsmengdene og øke gjenvinningsprosenten blir motarbeidet av høye krav til produksjonshastighet.

I Europa dekker fyllingene mellom 1200 og 1700 km² mens det er 2000 km² forlatt industriareal.

16 Støy og stråling

Gjennomgår hovedeffektene av *fysisk forurensning+ i Europa, dvs. støy og ioniserende og ikke-ioniserende stråling, og knytter dem til deres viktigste kilder. Støydata fra internasjonale kilder (OECD og WHO) legges fram der slike finnes, og analyseres for å gi et bilde av situasjonen i Europa generelt og i de enkelte landene spesielt. Ikke-ioniserende stråling dreier seg om elektromagnetiske felt og ultrafiolett stråling. Det gis videre en beskrivelse av de viktigste kildene og konsekvensene av naturlig og kunstig ioniserende stråling i Europa.

I de høyindustrialiserte landene i Europa er mer enn 50 % av befolkningen utsatt for så mye trafikkstøy at det overskrider grensene for hva folk tåler på dagtid uten å føle seg plaget.

Rundt 113 millioner europeere - 17 % av Europas befolkning - utstettes for støynivåer som har alvorlige negative virkninger.

Overeksponering til ultrafiolett stråling har så langt først og fremst vært et spørsmål om livsstil, men nå er det tegn som tyder på at UV-B-strålingen er økt med 5 % på den nordlige halvkule i vinterhalvåret.

I Europa anslås radonstråling årlig å forårsake 10 000 krefttilfeller med dødelig utgang.

17 Kjemikalier og genmodifiserte organismer

Framstilling, markedsføring og bruk av kjemikalier medfører utslipp av mange forbindelser i miljøet, ofte med uønskede konsekvenser for den menneskelige helse, trivsel og økosystemer. Kildene for disse forbindelsene beskrives sammen med virkningene av et utvalg farlige kjemikalier. Det gis videre en beskrivelse av bruken av genmodifiserte organismer i EU-landene, med mulige uønskede følger og etablerte sikkerhetsprosedyrer for bruken.

Utsetting av genmodifiserte organismer i EU i årene 1991-94

I EU-landene markedsføres omkring 100 000 kjemikalier, og mellom 200 og 300 nye kommer til hvert år.

I årene 1991 til 1994 ble det gitt melding om utsetting av nærmere 300 genmodifiserte organismer i EU.

18 Naturlige og teknologiske miljøtrusler

Gjennomgår alle data omkring og omfanget av menneskeskapte og naturlige miljøkatastrofer i Europa. Årsaker og følger beskrives kort, og de ulike typene skader identifiseres. Det gis eksempler på industriulykker (f.eks. Flixborough og Seveso), transportulykker, ulykker til sjøs og kjernekraftulykker (som i Tsjernobyl). Naturkatastrofer som storm og oversvømmelse, hetebølger, brann og tørke påvirker også miljøet og forverres ofte av menneskelige aktiviteter.

Cesiumnedfallet rundt Tsjernobyl etter ulykken

Av data som foreligger i et stort rapporteringssystem over industriulykker framgår det at de fleste ulykker skjer i oljeindustrien, og at meget brannfarlige gasser og klor er de stoffene som oftest er innblandet.

Av all den oljen som kommer ut i havet som følge av menneskelige aktiviteter skriver bare 10-15 % seg fra utslipp i forbindelse med tankskipulykker.

Vi vil nok aldri få full kunnskap om alle følger av Tsjernobyl-ulykken, men vi ser allerede nå enkelte uventede konsekvenser.

Naturkatastrofer påvirker i stadig større grad menneskets bosettinger, sannsynligvis fordi menneskene har bosatt seg på flere og flere steder, og fordi bosettingene er blitt mer sårbare som følge av ukontrollert utbygging i høyrisiko-områder.