Note: new versions of the publication are available!

Europas miljø: Rapport nr. 3 [Sammendrag]

Dobris-rapporten - En oversikt

Vurderingen

Denne nettsiden har begrenset funksjonalitet med javascript avstengt. Vennligst kontroller at JavaScript er aktivert i nettleseren din.

Side Sist endret 19.04.2016

6 min read

Det europeiske miljøbyrået

Menu

VURDERINGEN

Miljøet vurderes ut fra vanlig fordeling på de ulike medier - luft, vann og jord - såvel som mer integrerte funksjonelle vurderingsenheter som landskap, natur og dyreliv og byområder. Bildet kompletteres med en oversikt over helsetilstanden i Europa.

4 Luft

Gir en oversikt over status og utviklingstendenser for luften i Europa, med en gjennomgang av forurensningskilder, virkninger og tiltak på lokalt, regionalt og globalt plan. Selv om luftkvaliteten på noen områder (SO₂) er blitt bedre, er den på andre områder forverret. Følgene av luftforurensning for helse og miljø er viktige problemer i Europa i dag, og det kreves regler og avtaler for å begrense utslippene.

De fleste storbyer i Europa opplever minst en gang i året kortsiktig luftforurensning som overskrider WHOs retningslinjer for luftkvalitet.

Om sommeren berøres mer enn 100 millioner europeere av rekordhøye verdier av bakkenært ozon.

Forsuringen har overskredet den kritiske grense i mer enn 60 % av Europas areal.

Nebrytingen av ozonlaget i stratosfæren og økte konsentrasjoner av drivhusgasser er truende problemer på globalt plan.

5 Vann og vassdrag

Gjennomgår situasjonen for grunnvann, elver og innsjøer, evaluerer utviklingstendenser med hensyn til vannets kvalitet og kvantitet og vurderer tilstand og tendenser i forhold til naturlige prosesser og menneskelige aktiviteter. Der det er mulig relateres resultatene til forholdene i det enkelte land, og på grunnlag av resultatene sammenlignes vannressursene i forskjellige deler av Europa. Data er innhentet fra mange kilder, inkludert nasjonale undersøkelser av vannressursene som et resultat av EU-lovgivning, miljøtilstandsrapporter og vitenskapelig litteratur, samt fra resultatene av en spørreundersøkelse.

Årlige gjennomsnittskonsentrasjoner av nitrogen i europeiske elver

Gjennomsnittlig 15 % av Europas fornybare vannressurser går tapt hvert år, men det er store regionale forskjeller.

Forbruket er fordelt med 53 % til industrien, 26 % til landbruk og 19 % til husholdningene.

65 % av Europas befolkning får vann fra grunnvannsreserver, men i mange områder står grunnvannets kvalitet i fare på grunn av overutnyttelse.

I store deler av Europa er grunnvannet anslått å inneholde konsentrasjoner av nitrogen og plantevernmidler som ligger over EUs retningslinjer for drikkevann.

Eutrofiering av vann og elver er utbredt.

Forsuring av miljøet er et alvorlig problem i store deler av Norden.

6 Hav

Vurderer omfanget av en rekke problemer som er felles for Europas ni hav - Middelhavet, Svartehavet, Kaspihavet, Kvitsjøen, Barentshavet, Norskehavet, Østersjøen, Nordsjøen og Nord-Atlanteren. Disse problemene er mangel på effektiv kontroll med nedbørfeltene, forurensning av kystområdene, eutrofiering, konflikter mellom brukerinteresser i kystområdene, innføring av ikke-stedegne arter, manglende kontroll med offshoreaktiviteter, ressursutarming samt en heving av havnivået som følge av global oppvarming.

Vernede områder i prosent av samlet nasjonalt territorium

Alle hav, med unntak av de subarktiske, trues av eutrofiering. Nitrogenkonsentrasjonen er to- til tredoblet i enkelte kystområder av Svartehavet og Asovhavet.

Mangelfull kontroll med offshoreaktiviteter skaper forurensningsproblemer både i Svartehavet, Nordsjøen og Kaspihavet.

Innføring av ikke-stedegne arter har fått store økologiske konsekvenser for Svartehavet.

I Middelhavet står endemiske arter som munkeselen i fare for å bli utryddet.

Kaspihavets nivå har steget med 1,5 meter siden 1977.

7 Jord

Setter søkelyset på jordens betydning for økosystemene og behovet for jordvern for å opprettholde et sunt miljø. De funksjoner jorden har og hvordan disse påvirkes av menneskelige aktiviteter blir gjennomgått og vurdert. De viktigste prosessene som forringer jordsmonnet blir omtalt. For hver trussel beskrives viktigste årsaker, omfang, virkninger og botemidler. Siden det finnes lite kvantitativ informasjon om nedbrytingen av selve jordsmonnet, er de fleste vurderinger kvalitative. Enkelte viktige kvantitative vurderinger er beregnet ved oppdatering av tilgjengelige modeller eller utledet av case studies.

Jorderosjonen i Europa berører 115 millioner hektar og forårsaker redusert fruktbarhet og vannforurensning.

Den kritiske grense for forsuring er overskredet for 75 millioner hektar av Europas skogbunn.

På grunn av overgjødsling blir jorden utvasket, og arealavrenningen forårsaker eutrofiering og nitrogenforurensning av drikkevannet.

8 Landskap

Gir en oversikt over de verdier og funksjoner som karakteriserer kulturlandskapet. Det er definert tretti hovedlandskapstyper i Europa, og geografisk plassering vises på kart. Typiske påvirkninger på landskapet illustreres med case studies. Det gis videre en kort gjennomgang av juridiske og strategiske tiltak for landskapsvern.

Europeiske landskaper gjennomgår forandringer eller går tapt som følge av intensiveringen i landbruket og økende brakklegging. Arealavgangen er også stor i forbindelse med byutvidelser og utbygging av infrastrukturer og transport.

6 % av Europas landareal er vernet landskap, men med en generelt svak rettsstilling.

9 Natur og dyreliv

Brunbjørnen

Brunbjørnen lever i løvskog og barskog i fjellområder og på taigaen. I fjellområder vandrer den om sommeren helt opp i 3000 meters høyde. Til tross for brunbjørnens rykte som rovdyr, ernærer den seg hovedsakelig av planter, bær, insekter, små virveldyr og fugleegg. Den er mest aktiv om natten og beveger seg innenfor relativt små områder på 500-2500 hektar. Brunbjørnen fantes overalt i Europa, fra Storbritannia og Spania i vest til Uralfjellene i øst. I dag er den forsvunnet fra de fleste land i Vest- og Sentral-Europa. I Pyreneene, Alpene og Nord-Hellas finnes det bare meget små, isolerte stammer igjen. Brunbjørnen har tradisjonelt blitt betraktet som en trussel mot husdyrene og ble forfulgt overalt. Det at store områder av brunbjørnens leveområde (store, sammenhengende skogsområder) er blitt borte, er en annen viktig grunn til at bestanden er redusert (Europarådet, 1989).

Analyserer tilstanden i økosystemer, flora og fauna samt naturverntiltak. Det gis en beskrivelse av de viktigste habitat-typer, og de økologiske funksjoner og miljøtrusler for åtte viktige naturlige (eller naturlignende) økosystemtyper blir gjennomgått. Den geografiske fordeling, forvaltningsregimer og viktigste typer miljøbelastninger blir analysert og illustrert. Data til denne vurderingen er hentet fra en granskning utført av et ekspertnettverk. Vurderingen av Europas flora og fauna behandler sju artsgrupper. Truede arter i henhold til Red Data-listene vies spesiell oppmerksomhet. Både for økosystemer og arter gis en rekke typiske eksempler med case studies som inneholder detaljerte opplysninger som illustrerer funnene generelt. Eksisterende og mulige framtidige juridiske og strategiske naturverntiltak gjennomgås på nasjonalt og internasjonalt plan.

Skogen, som en gang dekket 80-90 % av Europa, står nå bare for 33 % av arealet.

Store deler av myr- og våtmarkslandskapene har forsvunnet i Vest- og Sør-Europa. I Spania har hele 60 % gått tapt.

Mellom en tredjedel og halvparten av alle fisker, reptiler, pattedyr og amfibiedyr i Europa står i fare for å bli utryddet.

Europa har tredoblet sitt areal av vernede områder siden 1972, men områdene er for det meste små og oppstykket, og midler og personell mangler for å sikre effektivt vern.

10 Bymiljø

Gjennomgår miljøkvaliteten i byområder i Europa og den belastning byene representerer for miljøet regionalt og globalt. Ved hjelp av eksperimentelle miljøindikatorer for byområder identifiseres hovedproblemene i utvalgte byer i Europa. Vurderingen fokuserer på kvalitet, strømmer og mønstre i bymiljøet. Kapitlet understreker behovet for en integrert tilnærming til byområdene og gjennomgår planleggings- og forvaltningsstrategier for å heve kvaliteten på bymiljøet.

To tredjedeler av alle europeere bor i urbane områder, som dekker 1 % av det totale landareal.

Selv om kvaliteten på byluften er blitt bedre, er den i storbyene fremdeles ofte utilfredsstillende.

En by med en million innbyggere har et daglig forbruk på 11 500 tonn fossilt brensel, 320 000 tonn vann og 2 000 tonn mat, og produserer 25 000 tonn CO₂, 1 600 tonn fast avfall og 300 000 tonn avløpsvann.

Vannforsyningen til byområder blir verken effektivt fordelt eller forvaltet.

Befolkningsveksten i utvalgte europeiske byer

11 Menneskelig helse

Gir et sammendrag av de viktigste spørsmålene knyttet til europeernes helsetilstand og forholdet mellom helse og miljø. Gjennomgangen er basert på resultatene av en samtidig vurdering av miljø og helse i regi av Verdens helseorganisasjon, *Concern for Tomorrow's Europe+. Den enkleste indikatoren på helse er egenvurderingen, som viser at av 14 europeiske land er innbyggerne i Norge og Sverige mest fornøyd med sin egen helsetilstand. Kapitlet gjennomgår også andre indikatorer på helse, herunder forventet levealder og spedbarnsdødelighet, samt de viktigste dødsårsakene i Europa - hjerte- og karsykdommer, kreft, luftveissykdommer, smittsomme sykdommer, ulykker og forgiftning. Kapitlet avsluttes med en gjennomgang av de viktigste miljørelaterte helseproblemene i Europa.