neste
forrige
elementer

Pressemelding

PRESSEMELDING – SPERREFRIST TIL 24. juni 1999 “Værmelding” for Europas miljø
Første miljøframskrivning for Den europeiske unionen viser fortsatt press på Europas miljø

Det europeiske miljøbyrået (EEA) i København har i dag utgitt sin tilstands- og prognoserapport om EUs miljø, Miljøet i Den europeiske union ved inngangen til et nytt århundre. Med denne rapporten får vi for første gang en vurdering av miljøkvalitetsutviklingen i EU nærmeste framtid, fra nå og fram til år 2010. 1

Hovedpoeng fra rapporten

Til tross for at Fellesskapet har utviklet miljøpolitikk i mer enn 25 år - noe som i seg selv har vært vellykket – er ikke den generelle miljøkvaliteten i Den europeiske unionen vesentlig forbedret. Det har vært markert forbedring på enkelte områder, som f.eks. bedring av elvenes tilstand og mindre forsuring, mens det på andre områder er blitt verre (f.eks. økt avfall). Miljøpolitikken kan ikke på egenhånd gi den bærekraftige utviklingen som er målfestet i Amsterdamtraktaten. De økonomiske sektorene må forandres og bære sin del av ansvaret for bærekraftighet.

Denne rapporten analyserer situasjonen og dokumenterer nåværende og framtidig ikke bærekraftig utvikling innenfor enkelte økonomiske sektorer – transport, energi, landbruk, privat forbruk og turisme. Det er her vi finner det største hinderet for miljøforbedring, selv når vedtak som er gjennomført eller planlagt fram til 1997 er tatt i betraktning.

Dersom ikke ytterligere tiltak treffes, vil miljøet i EU fortsatt stå under sterkt press fra en rekke aktiviteter. Mange av disse forventes å øke i omfang, som transport, industri, fritid. Til og med den enkeltes atferd forventes å medføre stadig større press på miljøet. Aktivitetene henger sammen og effektene av dem vil derfor forsterke hverandre.

  • Økonomisk vekst i EU 2: til tross for noe bedre miljøeffektivitet (redusert forurensning per BNP-enhet), vil produksjon og forbruk generelt kreve større naturressurser og generere mer forurensning og avfall. Avfallsøkningen som fra 1990 til 1996 var på 10% er forventet å fortsette. Denne utviklingen har allerede begynt å nøytralisere gevinsten av miljøpolitiske initiativer (f.eks. luftkvalitetsdirektivene) og gjør det nødvendig å intensivere innsatsen for økt integrasjon av miljøhensyn på alle politiske områder.
  • Til tross for økt energieffektivitet vil EUs energiforbruk fra 1995 til 2010 øke med 15% pga. økt antall husholdninger, økt mobilitet og økt transport. Det er forventet 30% økning i persontransporten med bil og 50% økt godstransport. Dette medfører særlig økte utslipp av karbondioksid, den viktigste klimagassen, og gjør problemet med klimaendring vanskelig å håndtere. EUs mål om å redusere klimagassutslippene med 8% mellom 1990 og 2008-2012 vil ikke bli nådd med de tiltakene som var vedtatt før klimakonferansen i Kyoto – det forventes i stedet 6% økning. Andelen fornybar energi er nå 6 % og økende, men økningen er beskjeden. Det er usannsynlig at målet om 12% økning innen 2010 kan bli oppnådd.
  • Turismen øker kraftig. Internasjonale turisme målt i antall ankomster er forventet å øke med 50% fra 1996 til 2010. Dette medfører økt transport- og energibehov og fortsatt byspredning. I enkelte land er arealbruksendringen oppe i 12 ha per dag, og utgjør en alvorlig utfordring for bevaring av landlige verdier og sårbare områder. I kystsonen er allerede 85% av arealet utsatt for høy eller middels risiko fra ulike belastninger.
  • Den samlede kjemikalieproduksjonen er økende, samtidig som risikovurderinger mangler for 75 % av de kjemikaliene som finnes i stort volum på markedet. Utslippene av enkelte tungmetaller som kadmium og kopper, og av miljøgifter fra industri, veitransport og landbruk, vil øke. Andre utslipp, som av bly og dioksiner, vil bli mindre.
  • Det er en reel, men langsom framgang med å integrere miljøhensyn i beslutninger og i politikken for de ulike samfunnssektorer. Framgangen er stor i industrien ved miljøstyrings- og miljørevisjonsordninger, men miljøkonsekvensanalyser og økonomiske virkemidler (som miljøavgifter brukes fortsatt bare i beskjeden grad. Det er stort potensiale for å utvide politikken og virkemidlene for integrasjon av miljøhensyn til andre økonomiske sektorer.

Hva er oppnådd, på hvilke områder og hvordan er prognosene?

Vurdering av framskrittet de siste 5-10 årene og utviklingen fram til 2010 (2050 for klimaendring og ozonnedbrytende stoffer). Belastningsindikasjonene viser hvordan faktorer som forårsaker problemer endrer seg. Indikasjonene på tilstand og konsekvenser viser hvordan de samme belastningene endrer miljøets kvalitet.

BELASTINGEN Miljøproblem

TILSTAND OG KONSEKVENSER

I framtiden I framtiden
en viss positiv utvikling, men ikke tilstrekkelig ugunstig utvikling Klimagasser og klimaendring ungünstige Entwicklungen ungünstige Entwicklungen
positiv utvikling einige positive Entwicklungen, die aber nicht ausreichen Nedbryting av ozonlaget ungünstige Entwicklungen einige positive Entwicklungen, die aber nicht ausreichen
einige positive Entwicklungen, die aber nicht ausreichen ungünstige Entwicklungen Miljøgifter einige positive Entwicklungen, die aber nicht ausreichen ?
einige positive Entwicklungen, die aber nicht ausreichen einige positive Entwicklungen, die aber nicht ausreichen Grenseoverskridende luftforurensning einige positive Entwicklungen, die aber nicht ausreichen einige positive Entwicklungen, die aber nicht ausreichen
einige positive Entwicklungen, die aber nicht ausreichen einige positive Entwicklungen, die aber nicht ausreichen Vannressurser og vannkvalitet einige positive Entwicklungen, die aber nicht ausreichen einige positive Entwicklungen, die aber nicht ausreichen
ungünstige Entwicklungen ungünstige Entwicklungen Jordforringelse ungünstige Entwicklungen ?
einige positive Entwicklungen, die aber nicht ausreichen ungünstige Entwicklungen Avfall ungünstige Entwicklungen ungünstige Entwicklungen
ungünstige Entwicklungen ungünstige Entwicklungen Biologisk mangfold einige positive Entwicklungen, die aber nicht ausreichen ?
einige positive Entwicklungen, die aber nicht ausreichen einige positive Entwicklungen, die aber nicht ausreichen Menneskelig helse ungünstige Entwicklungen ?
einige positive Entwicklungen, die aber nicht ausreichen einige positive Entwicklungen, die aber nicht ausreichen Byområder einige positive Entwicklungen, die aber nicht ausreichen einige positive Entwicklungen, die aber nicht ausreichen
ungünstige Entwicklungen ungünstige Entwicklungen Kyst- og havområder ungünstige Entwicklungen ?

Legenda:

positiv utvikling

positiv utvikling

noe positivt ved utviklingen, men utilstrekkelig

noe positivt ved utviklingen, men utilstrekkelig

ugunstig utvikling

ugunstig utvikling

?

uvisst (fullstendig kvantitativ analyse/ekspertanalyse ikke tilgjengelig)
­ ingen kvantitative data tilgjengelig


Fra oppsummeringen i tabellen over kan vi se at det har vært en betydelig, positiv, reduksjon i utslippene av ozonnedbrytende og forsurende stoffer, og av fosforutslipp til elver. Framgangen når det gjelder å minske andre miljøbelastninger er fremdeles stort sett utilstrekkelig. Kun forurensende utslipp til luft har i noen vesentlig grad blitt frikoplet fra BNP siden 1990. Karbondioksid og avfall er derimot bare i ganske liten grad blitt frikoplet fra BNP. Framskrivningen viser at disse trendene vil fortsette til 2010, med framtidige utslippsøkninger på områder som har vist seg vanskelige å håndtere – klimagasser, kjemikalier og avfall.

De forurensende utslippene har gått vesentlig ned innenfor de viktigste økonomiske sektorene som energi, transport og industri, og noe mindre i landbrukssektoren. Imidlertid har energibruken og utslippene av karbondioksid enten gått opp i takt med økt produksjon (transport og landbruk) eller er bare i noen grad frikoplet fra økonomisk vekst, og det er ikke tegn til noen vesentlig miljøeffektivitetsgevinst fram til 2010 når det gjelder disse to kritiske sektorene.

Disse belastningene gir opphav til de foruroligende prognosene for miljøtilstanden i 2010. Særlig forventes konsekvensene av klimaendring og avfallsproduksjon å bli verre. Positiv utvikling forventes for konsekvensene av grenseoverskridende luftforurensning (økosystemer utsatt for sure avsetninger over tålegrensene vil være redusert fra 25 % i 1990 til 7 % i 2010), vannforurensning (ytterligere reduksjon av utslippene av fosfor og organiske stoffer) og luftkvaliteten i byene (fortsatt bedring).

Usikkerheten ved framskrivning er imidlertid betydelige. På grunn av manglende data på en del områder (f.eks. jordbunn, biologisk mangfold og plantevernmidler i grunnvannet) eller usikkerhet omkring den framtidige samfunnsøkonomiske utviklingen, er det vanskelig å forutsi hvilken retning utviklingen vil dreie. Det er særlig vanskelig å vurdere framtidsutsiktene for viktige nye miljøspørsmål, som også er til stadig større bekymring for allmennheten, nemlig menneskelig helse (hovedsakelig luftrelatert: svevestøv som kanskje medvirker til så mye som 40 000 – 150 000 ekstra dødsfall blant voksne i byene per år), kjemikalier (som dioksin) og genmodifiserte organismer i mat.

Likevel ser vi også små, men raskt tiltagende positive signaler i forskjellige land: økt bruk av vindenergi, sykling utgjør en stadige større andel av transporten i enkelte byer, flere områder og kommuner som erklæres fri for plantevernmidler, en betydelig vekst i organisk jordbruk, mange bedrifter som har innsett at bærekraftig utvikling er en gjennomførbar og lønnsom prosess og mange kommuner som etablerer egne Lokal Agenda 21-programmer.

Til sist dokumenterer rapporten utfordringen og mulighetene som utvidelsen av EU representerer. Enkelte søkerland har i et miljøperspektiv mer miljømessig bærekraftig økonomi, og større arealer med naturlige habitater. I overgangen til EU-medlemsskap er det imidlertid en fare for at miljøet vil lide om disse landene følger samme utviklingsmønster som dagens 15 medlemsland. Ettersom tilnærming til dagens EU innebærer rask økonomisk vekst i søkerlandene, blir utfordringen å sikre at søkerlandene ikke gjentar samme feil som Vest-Europa: å ignorere miljøet i to tiår, noe som i 1970-årene endelig utløste et skippertak av nødtiltak på europeisk og nasjonalt plan.

Situasjonen for EUs miljø og framdriften mot bærekraftighet er ikke tilfredsstillende. Tilstanden kan til og med bli verre før vi har tilrettelagt for forbedringer. Likevel er det forandringer i sikte. For det første er det små men viktige tegn til at forandring er mulig og lønnsomt: områder frie for plantevernmidler, organisk jordbruk, vindenergi. For det andre er virkemidlene under utvikling: Amsterdamtraktatens erklæring om bærekraftighet, initiativet fra Cardiff om integrering angir retningen fram mot toppmøtet i Helsinki. Dessuten er det en voksende mulighet for EU til å etterstrebe bærekraftighet: Gjennomføring av Kyotoprotokollen, Agenda 2000 og utvidelsesprosessen. La oss gjøre dette riktig, uttalte EEAs direktør Domingo Jimenéz-Beltrán, da rapporten ble lagt fram for EUs miljøministerråd 24. juni 1999.

For ytterligere informasjon, kontakt:
Ronan Uhel, Prosjektleder Miljørapportering Det europeiske miljøbyrået (tlf.: +45 33367130)

1 Miljøet i Den europeiske unionen ved inngangen til et nytt århundre rapporterer primært om miljøtilstanden i EU og de 15 medlemslandene. Rapporten behandler også spørsmål knyttet til utvidelsen av EU, og dekker forhold i de 11 søkerlandene (Bulgaria, Den tsjekkiske republikk, Estland, Latvia, Litauen, Ungarn, Polen, Romania, Den slovakiske republikk, Slovenia og Kypros). Forhold i EFTA-landene Island, Liechtenstein, Norge og Sveits er behandlet der dette har vært naturlig i sammenhengen.
Rapporten er basert på de ferskeste tilgjengelige opplysningene. Ved å ta hensyn til forventede belastninger, også tatt i betraktning økonomiske framskrivninger, og utviklingen på andre områder, får vi en vurdering av sannsynlig framdrift i forhold til EUs og andre internasjonale mål og politiske målsetninger. Rapportens målgruppe er alle som fastlegger rammene for og er satt til å gjennomføre en effektiv miljøpolitikk og andre tiltak som har tilknytning til dette.

2 Rapporten bruker et basisscenario basert på samfunnsøkonomiske ”business-as-usual”-scenarier utarbeidet av OECD og Europakommisjonen, som legger til grunn en økning i den økonomiske veksten på 45 % mellom 1990 og 2010, og en økning i sluttforbruket på 50 % mellom 1995 og 2010.

Permalinks

Dokumenter handlinger