Note: new versions of the publication are available!

Europas miljø: Rapport nr. 3 [Sammendrag]

Dobris-rapporten - En oversikt

Menneskelige aktiviteter

Denne nettsiden har begrenset funksjonalitet med javascript avstengt. Vennligst kontroller at JavaScript er aktivert i nettleseren din.

Side Sist endret 19.04.2016

5 min read

Det europeiske miljøbyrået

Menu

MENNESKELIGE AKTIVITETER

De menneskelige aktiviteter er årsaken til de ulike typene belastninger på miljøet. Denne delen analyserer åtte nøkkelsektorer med oversikt over miljøvirkninger, framtidsutsikter og drivkrefter.

19 Energi

Analyserer energirelaterte aktiviteter på tre stadier: produksjon av primærenergi, omdanning til sekundærenergi (elektrisitet og varme) og sluttbruk - på lokalt og europeisk plan. Miljøvirkningene av bruken av fossilt brensel, kjernekraft og fornybare energikilder gås kort gjennom. Endelig gis en beskrivelse av de faktorer som bestemmer framtidig energibruk og planlagte endringer.

Etter krisene på 1970-tallet er energiforbruk og BNI ikke lenger automatisk forbundet.

Av Europas energiforbruk går 41 % til industrien, 22 % til transport og 37 % til husholdninger og næringsliv.

Med hensyn til energieffektivisering har det skjedd lite i Europa i den senere tid.

Energibruken er skyld i luftforurensning, forsuring av miljøet, bakkenært ozon, klimaendringer og mange andre lokale virkninger på vann, jord og land.

20 Industri

Gir en oversikt over miljøeffektene av europeisk industri og belyser forskjellene mellom de ulike delene av Europa. Industriens betydning generelt med hensyn til utslipp, avfallsproduksjon og bruk av naturressurser gjennomgås, og *miljøprofilen+ til visse industrisektorer vurderes. Endringer av praksis som følge av miljøutfordringene blir også omtalt. Det finnes lite informasjon om industrien som kan relateres direkte til miljømessige konsekvenser. Data om produksjon og energibruk er tilgjengelige fra internasjonale kilder samt fra nasjonale rapporter og miljøtilstandsrapporter for særskilte industrigrener.

Energiforbruket per produsert enhet i den kjemiske industri falt med 30 % fra 1980 til 1989.

Kjemisk, cellulose og papir, sement, stål og ikke-jernholdig metall er de største miljøsynderne i industrien.

I 1990 sto industrien for 25 % av SO₂-utslippene og 14 % av NO_x-utslippene (20 land).

Tendensen går i retning av reduserte utslipp fra alle typer industrianlegg.

	Elektrisitetsproduksjon etter energikilde for de enkelte grupper land i 1990

21 Transport

Gjennomgår miljøvirkningen av transport og gir en oversikt over transportsituasjonen i Europa med regionale forskjeller. Tendenser i transportsektoren og deres miljømessige implikasjoner gjennomgås, foruten en del underliggende krefter. Framtidsutsiktene for transportsektoren i Europa blir også vurdert. De viktigste opplysninger er hentet fra internasjonale kilder, særlig den europeiske transportministerkonferansen (ECMT), Eurostat og UNECE. Data fra den vitenskapelige litteratur benyttes for å illustrere særskilte miljøkonsekvenser.

Antallet privatbiler ble fordoblet i Vest-Europa mellom 1970 og 1990.

Transportsektoren står for 25 % av de energirelaterte utslippene av CO₂, hvorav veitransporten står for 80 %.

De totale utslipp av forurensende stoffer vil øke i de nærmeste årene selv om utslipp per kjøretøy vil bli redusert.

Arealoppstykking på grunn av utbyggingen av transportinfrastrukturen får stadig større innvirkning på arealbruken.

I løpet av de siste 20 årene er mer enn én million mennesker blitt drept i trafikken bare i EU.

22 Landbruk

Analyserer etterspørselsrelaterte tendenser i landbruksstruktur og -praksis og anfører potensielle virkninger i den forbindelse for miljøet. Selv om opplysninger finnes i rikt monn på nasjonalt plan, særlig i EU- og EFTA-landene, gjelder de fleste data produksjon, sysselsetting, bruk av gjødsel og plantevernmidler, størrelse på besetninger og driftsenheter. Ikke fullt så mange opplysninger gjelder i hvilken grad landbruksproduksjonen og endringene i landbrukssystemene påvirker miljøet.

	Landbruksproduksjon og sysselsatte i landbruket i utvalgte europeiske land

42 % av Europas samlede areal er landbruksareal. Mens driftsenhetene i Vest-Europa tenderer til å øke i størrelse, reduseres landbrukets betydning for økonomien.

Det har funnet sted en betydelig økning både i produksjon og produktivitet.

Landbruket forurenser vannet, utarmer jorden, reduserer det biologiske mangfold og endrer landskapet, men er selv offer for miljøødeleggelsene.

23 Skogbruk

Gjennomgår situasjonen for Europas skoger og viser hvordan de blir brukt. Kapitlet beskriver kort hvordan tilknyttede aktiviteter og praksis kan påvirke miljøet og identifiserer de viktigste drivkreftene bak endringene. Dataene inkluderer tradisjonelle skogregistre såvel som kvantitative opplysninger om spesifikke miljøeffekter og om skogsdrift som ikke er innrettet mot produksjon av trevirke.

Skogen dekker 33 % av Europas landareal. Den har økt med 10 % de siste 30 år, for det meste i sør og vest, men i mange land i Øst-Europa har skogsarealet har vært stabilt eller endog synkende.

Innføring av ikke-stedegne arter har endret skogenes sammensetning.

Siden 1965 har produksjonen i Europa økt med 18 % og forbruket med 28 %.

Skogbevokst areal i Europa (med unntak av Den russiske føderasjon)

24 Fiskeri og akvakultur

Gjennomgår arten og omfanget av miljøvirkningene av fiskeriene og gir en oversikt over Europas situasjon med henblikk på fiskeri og akvakultur, med regionale forskjeller. Effektiviteten ved eksisterende fiskeripolitikker vurderes. De viktigste datakildene er hentet fra internasjonale organisasjoner (FAO og Eurostat) og det gis eksempler fra miljøtilstandsrapporter og vitenskapelig litteratur.

Totalt fangstvolum i Nordsjøen, 1903-88

Det drives overfiske i den nordøstre del av Atlanteren og i Middelhavet.

Drivgarn og faststående garn beskatter også bestandene av sjødyr som delfiner, munkeseler og muligens også niser og sjøfugl.

Utslipp fra oppdrettsanlegg forurenser sjøen.

Innføring av fremmede arter i oppdrettsnæringen kan medføre at stedegne arter forsvinner.

25 Turisme og fritid

Gir en oversikt over den totale situasjonen i Europa med hensyn til turisme og fritid og setter søkelyset på lokale forskjeller. Virkningene vurderes på seks felt: vernede områder, landdistrikter, fjellområder, kystområder, byer og kulturminner, samt tema- og fritidsparker. Generelle tendenser presenteres ved hjelp av data fra Verdens reiselivsorganisasjon, men siden reiselivsstatistikkene ikke gjenspeiler de belastninger disse aktivitetene medfører for miljøet, har vi tilnærmet oss stoffet fra sak til sak ved hjelp av nasjonale eller lokale data.

Turisme er en av de viktigste sosiale og økonomiske virksomhetene i EU.

Konsekvensene forsterkes ved at turistaktivitetene er konsentrert til korte ferieperioder og relativt små områder.

Skiløping medfører betydelige miljøproblemer, særlig i Alpene, som mottar 100 millioner turister hvert år.

Kystområdene i Middelhavet tok imot 157 millioner turister i 1990.

Byturisme blir stadig mer populært.

26 Husholdningene

Gjennomgår husholdningenes betydning for miljøet med hensyn til ressursbruk og utslipp, vurderer de underliggende krefter og mulige kontrolltiltak. Det finnes ingen data som knytter husholdningene direkte til miljøet. Sosioøkonomiske data finnes hos internasjonale organisasjoner som Eurostat. Case studies på bakgrunn av nasjonale data brukes for å gi et mer komplett bilde.

Husholdningene forbruker 70 % av Europas industriproduksjon.

Samtidig som antallet husholdninger øker, er den enkelte husholdnings størrelse redusert, noe som fører til økende ressursetterspørsel.

Vest-europeiske husholdninger har gjennomsnittlig minst én bil hver, en kilde til store miljøproblemer.

Mengden av avfall fra husholdningene fortsetter å øke, og selv om halvparten av alt husholdningsavfall kunne være resirkulert, blir for tiden mindre enn 10 % innsamlet til gjenvinning.

Europeiske husholdninger står for omkring 19 % av det samlede forbruk av vann, og denne andelen er økende.