Avansert søk

Forurensning, overforbruk og klimaendringer truer vannrobustheten i Europa Forurensning, habitatforringelse, konsekvenser av klimaendringene og overforbruk av ferskvannsressurser legger press på Europas innsjøer, elver, kystfarvann og grunnvann som aldri før. Ifølge den største vurderingen av tilstanden til Europas vannforekomster, publisert i dag av Det europeiske miljøbyrået (EEA), er ikke Europa i rute for å nå sine mål om å forbedre tilstanden til vannmassene i henhold til EUs regelverk. Bedre vannforvaltning er avgjørende for å forbedre vannrobustheten, lette presset på vannressursene og sikre at Europas borgere, natur og industri har nok vann av god kvalitet

Luftkvaliteten i Europa blir stadig bedre, men forurensningen er fortsatt på et farlig høyt nivå i mange områder Luftkvaliteten er blitt vesentlig bedre i Europa de siste tiårene, men forurenset luft er fortsatt den største miljøhelsefaren i Europa og globalt. Ifølge Det europeiske miljøbyråets (EEA) analyse av luftkvalitetsdata for 2022 og 2023 som ble offentliggjort i dag, blir luftkvaliteten i Europa stadig bedre, men i mange områder, særlig i byene, ligger forurensningen over det anbefalte trygge nivået.

Intervju – Arbeidet med løsninger på klimaendringene: Tilpasning spiller en viktig rolle EEA har i år i sitt arbeid lagt stor vekt på hvordan klimaendringene påvirker oss, hvordan vi som samfunn kan takle de truslene og risikoene som vår helse og velferd står overfor, og hvordan vi kan stille bedre forberedt. Vi satte oss ned med tre eksperter, Ine Vandecasteele, Aleksandra Kazmierczak og Eline Vanuytrecht. De har sett nærmere på hvordan vi kan få mer klimatilpassede og robuste byer, og hvordan vi kan identifisere nye helserisikoer forårsaket av flom, tørke og vannkvalitet.

Valg om Europas retning Folk i hele Europa er i ferd med å velge det nye Europaparlamentet og stake ut kursen for politikken i EU de neste fem årene. Vi spurte Leena Ylä-Mononen, administrerende direktør i Det europeiske miljøbyrået (EEA), hvilken betydning dette valget og miljø- og klimautfordringene vil få i tiden framover.

Intervju – Vurdering og håndtering av Europas klimarisikoer EEA har nettopp offentliggjort den europeiske klimarisikovurderingen (EUCRA), en stor rapport som skal hjelpe Europa med å håndtere økende klimarisiko. Vi intervjuet våre kollegaer Julie Berckmans, Marianne Dons Tychsen og Hans-Martin Füssel som har jobbet tett med rapporten de siste to årene.

Leder — Fra politiske ambisjoner til miljø og klimatiltak i Europa Miljøødeleggelser og klimaendringer påvirker oss alle sammen — helsen vår, økonomien og samfunnet. For å takle økende utfordringer og konsekvenser har Europa fastsatt ambisiøse strategier og mål. Gjør vi opp foreløpig regnskap, ser vi at miljø- og klimapolitikken er nødt til å bli gjennomført i sin helhet for at EU skal nå disse målene. Vi har dessuten behov for at det eventuelt blir truffet flere tiltak, og at andre politiske områder blir trukket inn. Nok penger vil være avgjørende for at ting skal gå fortere.

Leder – Renere luft, et stabilt klima og et sunnere liv EU har siden 1980-tallet klart å forbedre luftkvaliteten betydelig ved å vedta og gjennomføre politikk og tiltak. Likevel er luftforurensning fortsatt den største miljørisikoen for menneskers helse i Europa. Enda større er denne risikoen når den kombineres med konsekvensene av klimaendringer som ekstrem varme. Dette rammer sårbare grupper som eldre og barn mest.

Intervju – Hvilken rolle spiller biomasse for Europas bærekraftsambisjoner? EU og medlemsstatene legger stadig større vekt på biomasse og hvordan det kan bidra til omstillingen til en bærekraftig, klimanøytral økonomi. Vi har intervjuet Katarzyna Kowalczewska, EEAs ekspert på landbruk og LULUCF-integrasjon, om EEAs ferske publikasjon «The European Biomass Puzzle» og hvorfor dette er noe beslutningstakere trenger å tenke nøye over.

Helserisiko forårsaket av flom, tørke og vannkvalitet krever hastetiltak Klimaendringene fører til kraftigere flommer, lengre tørkeperioder og redusert vannkvalitet. Det utgjør en stadig større trussel mot helsen vår, ifølge en rapport fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) som ble offentliggjort i dag. For å redusere de helseskadelige konsekvensene er vi nødt til å sikre raskere gjennomføring og bedre koordinering av innsatsen fra myndigheter, etater med ansvar for vann og helsevesenet.

EU-byråer: Mer arbeid må til for å gjøre kjemikalier sikre og bærekraftige Overgangen til sikrere og mer bærekraftige kjemikalier går framover på noen områder. På andre har den bare så vidt begynt. Dette er konklusjonen i den første felles europeiske vurderingen av drivkreftene bak og konsekvensene av kjemisk forurensning som Det europeiske miljøbyrået (EEA) og Det europeiske kjemikaliebyrået (ECHA) offentliggjorde i dag. Analysen viste at det fortsatt er behov for mer arbeid for å redusere innvirkningen av skadelige stoffer på menneskers helse og miljøet.

Nå er det på tide å få fart på omstillingen til et mer sirkulært Europa De siste fem årene har regelverket gått i riktig retning, men arbeidet med å forvandle Europas stort sett lineære «kjøp og kast»-økonomi til en sirkulær økonomi krever flere ambisiøse initiativer og en effektiv gjennomføring av eksisterende tiltak. Målrettet innsats er avgjørende for å kutte drastisk i avfallsmengden, prioritere lavere ressursbruk, øke gjenvinningen og innføre produkter som er mer sirkulært utformede fra begynnelsen av. Det viser en omfattende vurdering av situasjonen for sirkulærøkonomien som Det europeiske miljøbyrået (EEA) har publisert i dag.

Luftforurensningsnivåene er fortsatt for høye i Europa – fortsatt den største miljørisikoen for helsen Luftforurensningen i Europa ligger fortsatt langt over de anbefalte nivåene fra Verdens helseorganisasjon (WHO), noe som utgjør en betydelig trussel mot helsen vår. Ifølge den siste helsevurderingen av luftkvaliteten fra Det europeiske miljøbyrået (EEA), som ble publisert i dag, kunne 253.000 dødsfall vært unngått i EU hvis konsentrasjonen av svevestøv hadde overholdt WHO sine anbefalinger. Eksponering for luftforurensning forårsaker eller forverrer visse sykdommer som lungekreft, hjertesykdom, astma og diabetes, ifølge nye estimater av helseeffekter.

Europa er ikke forberedt på en raskt voksende klimarisiko Europa er det kontinentet i verden som varmes raskest opp, og klimarisikoen truer energi- og matvaresikkerheten, økosystemene, infrastrukturen, vannressursene, den finansielle stabiliteten og folks helse. Ifølge Det europeiske miljøbyråets (EEA) analyse som publiseres i dag, har risikoen i mange tilfeller allerede nådd kritiske nivåer og kan bli katastrofal hvis det ikke handles nå.

Intervju – Det europeiske miljøbyrået (EEA) undersøker befolkningens eksponering mot bisfenol A Det syntetiske kjemikaliet bisfenol A (BPA), brukt i mange matbeholdere av plast og metall og andre forbrukerprodukter, vekker økende bekymring hos mange i Europa. Vi satte oss ned med Magnus Løfstedt, ekspert på kjemikalier, miljø og helse i Det europeiske miljøbyrået (EEA), for å diskutere et nylig publisert report om risikoene ved bisfenol A.

Lederartikkel – Vi forbereder Europa på et klima i endring Sommeren 2023 vil bli husket for sitt ekstremvær, med alt fra skogbranner til ødeleggende oversvømmelser i Sør-Europa. Hvor forberedt er vi på slike hendelser og deres konsekvenser? Alvorlige hetebølger rammer millioner av europeere over hele kontinentet, og lokalsamfunn rammes av skogbranner og styrtflom. Dette krever enda mer ambisiøse tiltak for å forberede en ny virkelighet og fremskynde overgangen til bærekraft.

En reduksjon av forurensningen vil redusere hjerteinfarkt og slag betydelig i Europa Vitenskapelige bevis viser at miljørisiko er ansvarlig for en stor andel av hjerte- og karsykdommer, som er den vanligste dødsårsaken i Europa. En analyse fra Det europeiske miljøbyrået, publisert i dag, gir en oversikt over sammenhengen mellom miljø og hjerte- og karsykdommer, og fremhever at håndtering av forurensning, ekstreme temperaturer og andre miljørisikoer er kostnadseffektive tiltak for å redusere byrden av sykdommer, inkludert hjerteinfarkt og slag.

Eksponeringen i befolkningen for det ofte brukte kjemikaliet bisfenol A overskrider helsemessige sikkerhetsnivåer Befolkningens eksponering for det syntetiske kjemikaliet bisfenol A (BPA), som brukes i alt fra næringsmiddelbeholdere av plast og metall til gjenbrukbare vannflasker og drikkevannsrør i Europa, ligger langt over det som er helsemessig akseptabelt. Det framgår av oppdaterte forskningsdata. Dette utgjør en potensiell helserisiko for millioner av mennesker, heter det i en orientering fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) som ble offentliggjort i dag.

Presserende behov for å vurdere hvordan biomasse best kan brukes i Europa Det er økende og konkurrerende krav til bruk av biomasse i EU. Det brukes til biobaserte produkter innen sektorer som bygg, energi, transport og møbel- og tekstilproduksjon, men også til naturvern og karbonlagring. Rapporten fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) som publiseres i dag, understreker det presserende behovet for å prioritere bruk av biomasse på grunn av de ulike rollene biomasse spiller for EUs grønne giv og den potensielle mangelen på biomasseforsyning i fremtiden.

EUs klimagassutslipp falt i fjor, men økte innsatser fortsatt nødvendig for å møte ambisiøse 2030-mål Utslippene av klimagasser i hele Den europeiske union gikk ned med to prosent i fjor sammenlignet med 2021-nivåene ifølge estimater i den siste rapporten "Trends and Projections" fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) som ble publisert i dag. Men til tross for gevinster i utslippsreduksjoner, fornybar energi og energieffektivitet, advarer rapporten om at akselerert handling er presserende nødvendig for å møte EUs ambisiøse klima- og energimål.

Det er behov for flere tiltak i EU for å redusere virkningene av kjemiske plantevernmidler Selv om enkelte EU-medlemsstater har klart å redusere bruken av pesticider, utgjør forurensning fra plantevernmidler fortsatt en betydelig risiko for menneskers helse og miljøet ifølge en orientering fra Det europeiske miljøbyrået (EEA) som ble publisert i dag. For å snu denne utviklingen er vi nødt til å gjøre mye mer for å nå EUs nullforurensningsmål og redusere bruken av og risikoen ved kjemiske og farligere plantevernmidler med 50 % innen 2030.

Try our suggestions

Avansert søk